mandag 25. april 2011

Film på gang...:)

Vi lagde animasjonsfilm på siste samling i DKL, super kjekt:)!!! Virkelig noe en kan bruke i undervisningen sin, men en trenger litt tid. Dette er noe som kan flettes inn i alle fag som en god og kreativ arbeidsmåte.
Vår film: http://www.youtube.com/watch?v=hF_d5Qi59Hg

Vi brukte litt tid på å skrive manus og på å lage til et storyboard, god samarbeid på gruppa var viktig. I tillegg satte vi oss mål for hva vi ville kunne, og hva vi ville elevene skulle lære seg ved å gjennomføre mål gjennom en slik arbeidsmåte. Vi kom frem til at det ble uhyre viktig at vi snakket rundt målene før vi hadde gitt en slik oppgave til elevene, fordi dette setter fokus på hva de skal lære gjennom en slik prosses. Dette gjør at elevene blir mer bevist på hvorfor de gjør det de gjør.

Kjekt å lærerikt arbeid var det iallefall:)!

Netvibes

Jeg har laget en side på Netvibes hvor jeg kan følge med på ulike nyheter uten å måtte gå innom alle sidene for å se oppdateringene. Egentlig veldig smart:) En kan lagge til ulike medier så lenge de har en RSS leser.

En slik side gjør det enkelt å orientere seg i mye informasjon, siden en kan plukke ut de sidene en er mest interessert i, og følge dem uten å bruke tid på å finne dem eller lete etter nye oppdateringer.

 En kan godt bruke det i undervisnings situasjoner, der elevene skal feks ha et prosjektabreid der de skal jobbe med et emne over lengre tid. En kan også utnytte det som lærer slik at en hele tiden er oppdatert på feks samfunnsfag relaterte saker.

Siden var enkel å komme igang med, det var lett å søke etter de aktuelle sidene jeg ville ha tak i.

Dette er en god måte for å bygge informasjonskompetanse hos både elever og lærere på. Ved at en f.esk må reflektere rundt valg av side og kvalitet bygger en også opp kildekritisk tenkning noe som er viktig å ha når informasjonsstrømmen er så stor, og blir brukt så mye av både barn og voksne.

lørdag 23. april 2011

Informasjonskompetanse

Mange barn og unge har ikke nok kompetanse til å søke på Internett etter informasjon de har bruk for på ulike områder. Jeg har selv fått oppgaver innlevert hvor det bare er klipp og lim, det første og beste som kom opp har blitt tatt med i oppgaven som skal inn. Er det fordi elevene ikke gidder lese det som står der for de har mye annet på interesselisten, eller er det fordi de ikke skjønner at ikke nødvendigvis all informasjon som ligger ute på nett er riktig informasjon?

På min skole blir det bruke lite eller ingen tid på å undervise elevene om informasjonskompetanse. Dette avhenger i om elevne har en lærer som føler det er viktig eller ikke. Selv om det har blitt nevnt at elevene burde kunne mer om det, virker det ikke som om tiden strekker til.

Mange lærere har heller ikke nok kompetanse til å undervise elevene sine i emnet og vil gjerne at it-ansvarlig skal gjøre det for dem. Som vi har lest i om leksjonene viser mye forskning til at elevene ofte må greie seg selv når det kommer til søk og bruk av nettet. Forskningen viser mye til at elevene ikke burde bli overlatt til seg selv, men heller produsere egene lærer tekster som kan brukes til informajsonsinnhentning. De skal hele tiden ha god støtte i ryggen av voksne, altså lærere, foreldre, bibliotekarer. Men, kanskje burde heller ikke en del lærer bli overlatt til seg selv.....? Kanskje burde en del av dem også ha god støtte i ryggen, fra andre som kan, vet og vil.....?? Kursing av lærere burde være et must, hvordan kan vi lære elevene god informajsonskompetanse, om vi ikke føler oss sikker på hva vi snakker om selv?

Gjennom DKL studiene har jeg fått mer innsikt i hvordan en kan være med på å bygge opp elevene sin kompetanse, men om jeg ikke bruker dette praktisk i skolen vil jeg etterhvert bli usikker på meg selv og hvordan jeg skal undervise i det. Hvordan skal en forvente god undervisning om lærere ikke får utføre dette i praksis?

Hm...jeg kjenner det til tider er flere barrierer for meg en muligheter når det kommer til bruk av alt jeg lærer i DKL, noe som er synd...siden det har vært et bra og lærerikt studium. Jeg tror infrastrukturen til skolene har mye å si for om elevne og lærerene kan lære seg å bruke data og informasjonen som følger med på en god og nyttig måte som gir merverdi i undervisningen og i hverdagslivet.

mandag 7. mars 2011

Data i stede for blyant og ark, hva er vits med data da?

" Voksne oppdragere og forskere har hatt en tendens til å se på barna som annerledes, mer tilpasningsdyktige eller mer sårbare enn det de regner som normalt(for voksne). I det siste tilfellet har det gjerne ført til at mye av denne forskningen har vært styrt av bekymring for medienes virkning og behovet for å beskytte barna."(Tønnesen 2007:11). Jeg er lærer i en 6.klasse, og får derfor et innblikk i bruken av data både hjemme og på skolen. Jeg vil si at jeg er til tider stum over mangel på grenser barna har rundt bruk av Pc. Når jentene kommer å forteller at de har chatet hele natta med en eldre gutt de ikke vet hvem er, når noen får spill med 18 års grense til sin 10 års bursdag av foreldrene og når de er på MSN til over midnatt på en hverdag da synes jeg at bruk av data har gått for langt. Barn og unge trenger rammen rundt bruken av data, de trenger også at voksne følger opp og følger med på hva de holder på med. Jeg tror ikke alltid barn tenker over risikoen eller konsekvensene ukritisk bruk av data og media kan ha. Skolen og foreldrene bør derfor sette seg godt inn i barnas bruk av Internett, men det kan virke som mange voksne tenker at dette er en kultur barna har vokst opp i. Dette er deres kultur, de kan mer, vet mer og har gjort dette så lenge at jeg ikke trenger blande meg. Hadde foreldre bare visst litt av det barna deres skriver, legger ut og laster ned på nett er det ikke sikkert alle hadde vært så ukritiske lenger...eller kanskje de hadde det..... Skolen kan iallefall gjøre sitt for å bygge opp en sunn fritidskultur for barn og unge.

Det finnes også elever i klassen min som har begrenset bruk foran PCen,  der, jeg mener, noen har en sunn begrenset bruk, med god  oppfølging av foreldre, mens andre får nesten ikke ta på datan  hjemme. Barn med veldig begrenset adgang til data hjemme går raskt glipp av nye samtale emner, for barn prater mye om det de har laget, lest, spilt eller lastet ned på dataen. De som ikke interesserer seg for, eller ikke får lov hjemme havner litt på utsiden av resten av klassen. For slike barn blir det viktig at de får opplæring på skolen, og for slike barn er også den grunnleggende opplæringen viktig.

Tønnensen skriver flere ganger i sin bok at skolen ikke henger med på utviklingen i barn og unges fritidskulter, stadig nevner hun at skolen går glipp av en super læringsarne om den hadde greid å  utnytte denne fritidskulteren til skolens fordel. Alle barn har ikke en slik brennende interesse for media, alle har ikke lik erfaring fra bruken av det. Jeg mener derfor at den grunnleggende kunnskap innenfor data også er viktig å gi elevene. Denne kunnskapen får de bruk for senere, det kan nesten gies en garnati på at de må bruke word eller open office mange ganger gjennom ungdomskole, videregående, gjennom jobbsøking og gjennom arbeid. Derfor mener jeg at selv om skolen bytter ut penn og papir for å gjøre det samme på data ikke nødvendigvis er en uting. Jeg har flere i klassen som ikke visste hvordan de skulle lagre et dokument da jeg startet undervisning i høst, og jeg ser at de trenger repitisjon. Det var en del som ikke visste hvordan de skulle få større bokstaver, tykkere bokstaver, skifte farge, sette inn bilde, alt dette grunnleggende som er så kjedelig.... De trenger å kunne det, og de trenger å få øve seg. Og jeg opplever at min klasse liker disse skrive timene, gå på nett for å finne bilder som passer til, diskutere litt rundt skrive måte, det er avslappende timer der arbeidsgleden er tilstede. Elevene må selvfølgelig få mer utfordring og breder kunnskap rundt bruk av data og media etterhvert. Da kan en også begynne å forske rundt programmer som er mer avanserte, men jeg mener at det ikke gjør noe om en bytter ut blyant og ark for å erstatte det med datamaskiner. Jeg tror elevene utvikler seg gjennom å få skrive og lese det de selv komponerer av tekster, uten at det nødvendigvis alltid må skje gjennom et fancy program som skal gjøre alt myyye mer intersant. Noen ganger kan data og skriving være intersant i seg selv:)


Kilder:

Tønnesen E. S(2007)Generasjon.com Mediekultur blant barn og unge, Universitetsforlaget, Oslo

tirsdag 1. mars 2011

Bruk av IKT som et verktøy i tilpasset opplæring

Å legge til rette for at alle elevene ved en skole skal komme seg igjennom alle målene innenfor Kunnskapsløftet krever god planlegging. Alle elever er forskjellige, de kommer til skolen med forskjellige forutsetninger, og dette er er noe en må ta hensyn til når en planlegger undervisningen sin. Tilpasset opplæring er et krav alle elever har rett på gjennomføring av, noe jeg føler ofte er enklere å tenke enn å gjennomføre.

Jeg er lærer i en 6. klasse, klassen består av 17 elever som er svært forskjellige fra hverandre både når det gjelder den sosiale biten, men også når det kommer til hvilke kunnskap de sitter inne med, hvordan de lærer best og hvilke interesser de har for ulike temaer. Jeg har elever som har ekstra tiltak, elever som er faglig svake( uff, for ett ord...svake..æsj!!) i alle fag, elever som er midt på treet, elever som presterer godt i noen fag  og elever som viser at de presterer i alle fag.

Ved skolen jeg jobber på har vi ikke et helt klassesett med PCer, så det er tiltider vanskelig å holde på med IKT. Jeg har likevel brukt det en del i undervisningen. Grunnen til at jeg har brukt det er fordi jeg ser at ,faktisk, alle mine elever like å holde på med data. Det kan virke som motivasjonen stiger hos elevene, bare dette er et godt nok argument for meg til å bruke IKT i mine timer. Jeg har til nå brukt data som et skrive og finne bilder på nett verktøy. Noe som fungerer greit for en klasse som har hatt veldig lite bruk av IKT i klasserommet tidligere. De elevene som sliter med skriving finner bilder som de skriver en liten tekst til, de som liker å skrive finner også bilder, men skriver mer. På denne måten får elevene vise at de kan, men på sine egene premisser.

Jeg vet at de elevene som har ekstra tiltak på seg i min klasse bruker data en hel del i sin undervisning. Sist uke viste de oss powerpiont de selv hadde laget om sine interesser. Dette er noe jeg godt kunne tenke meg å gjøre også med resten av klassen. Først lage tankekart, så lage en powerpoint som de kan vise frem til resten av klassen, mens de munntlig fremfører hva de har skrevet. Mulig jeg tenker på dette som et gruppearbeid, siden det blir enklere med få datamaskiner...mm...vel, det får jeg tenke mer på senere:)

Jeg har også brukt nettsidene til lærebøkene en del, men synes ikke alltid disse er så gode. Dette er mye fordi mange av oppgave er flersvar oppgaver og jeg har sett at mange av elevene i klassen min bare trykker i villelsen, dette gjelder oftest de som ikke er fult så gode på å lese. Oppgaver som dette innholder som regel en god del tekst i spørsmålet, i tillegg innheloder de fire svar som også må leses for å velge det riktige, dette blir for mye for elever som har lav lesehastighet. Jeg ser derfor ikke på disse sidene som gode for tilpasset opplæring.

Bruk av data som en del av den tilpassede undervisningen har mange positive sider, og jeg ser klart fordelene ved å bruke det der det kan ha sin nytte. Jeg ser også at det kan være et problem for skoler der satsningen på IKT ikke er god nok, det blir fort et hinder å ikke kunne kjøre en hel time med data for alle elevene, eller at en skjeldent har anledning til å ha datamaskinene fem timer i løpe av en uke fordi det er andre som også vil bruke dem. I tillegg ser jeg at flere elever ikke har så mye data kunnskap med seg fra hjemmet som en tenker at de skal ha( i denne data verden), noe som gjør at de bruker lang tid på å logge på, finne frem til dokumentet sitt, finne ut av skriftstørrelser ol. Dette er kanskje det minste problemet, fordi denne kunnskapen glir raskt inn, og etter ett par ganger sitter den som støpt:)

Når en ser elever som heller vil sitte inne i friminutte for å jobbe med sam.f så skjønner jo en at dette er noe de gjør av lyst, ikke pga tvang, for å få ferdig en oppgave. Når de stolt viser frem bildene og teksten de har skrevet, når de selv vil finne ut av om de har stavet et ord riktig, når de lurer på om de får arbeide videre med en oppgave senere så viser det jo klart at bruk av IKT i skolen og som tilpasset opplæring gir en merverdi til elevene. Og når alt dette blir gjort pga av lyst må dette være et tegn på at læringssituasjonen er tilpasset eleven og ikke omvendt.

Jeg kommer iallefall til å fortsette å bruke IKT i undervisningen, men jeg kjenner at min bariære er å tørre å bruke det mer, på flere ulike måter og områder.

søndag 20. februar 2011

Sammensatte tekster

Jaha...da har jeg holdt på i timevis med to ulike digitlaeverktøy som en kan bruke i sammensatte tekster. Spennede... Jeg har prøvd å sette meg inn i Exstranormal og Glogster. Begge var enkle og komme igang med, men jeg må si at Exstranormal var for langdrygd for meg...jeg vil gjerne se at ting skjer med det samme. Syns jeg måtte vente lenge for at "skuespillerene" skulle si replikkene jeg skrev inn, i tillegg ble jeg til tider litt usikker på om jeg hadde skrevet ting riktig fordi engelsken til "stjernene" mine var litt så som så i uttalen:)( for ikke å snakke om at jeg faktisk hadde skrivet feil noen ganger:):)) meeen men...det var faktisk et pluss at det var på engelsk, dette gir en suuuper god mulighet for en morsom måte å lære seg skriftlig engelsk på. Jeg måtte selv bruke ordliste på nett noen ganger, noe som gir en god læringsprosess. I tillegg kan en flette inn ulike fag. Jeg tok utgangspunktet i histore, men kunne nok flettet inn religion også. Var nok ikke helt stø i emnet jeg valgte meg...men siden dette var en test orket jeg ikke lese meg opp på hele historien om Ghandis spektakulære liv. Det var kanskje litt lite utvalg i historiske personer, men har en litt fantasi kan en få til det meste:)

I samfunsfag står det i LK06 under digitale ferdigheter at gjennom å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskap skal elevene skal kunne å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkt. I kompetansemål etter 4. årsstrinn er det et mål at elevene skal kunne presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy( LK06: 120). Dette er kanskje et vanskelig emnet for mindre elever å bruke dette programet til fordi en må ha en del engelsk kunnskap. Men en kan godt bruke programmet til engelskopplæringen, en trenger jo ikke gjøre det så vanskelig. La to elever sitte sammen, den ene er en skuespiller den andre eleven en annen. De kan ha en enkel dialog munntlig, som de skrive ned etterhvert som de utspiller den. De må da også bruke ordbøker om det er ord de er usikre på, dette er også et kompetansemål etter 4. årstrinn å kunne.

Jeg synes ikke dette programmet var veldig kjekt å holde på med, men det kan jo godt være elevene gjør:) Her er min lille snutt om Ghandi : http://www.xtranormal.com/watch/11190725/

Glogster like jeg veldig godt. Det var et minus og det var at en det ikke godtar norsk tastatur, det vil si at å ikke blir med...det blir derfor en del aa i teksten, men dette er overlevbart:)!! Dette er et program jeg godt kunne tenkt meg å brukt i min klasse. Det er kjekt og enkelt og bruke, det kunne vært flere ferdige illustasjoner, men det var så lett å gå på nett og lime det inn. Dette er en side som gir mulighet for stor variasjon og kreativitet. Farger, bilder, filmer, lyder, skrift, illustrasjoner, mange gode muligheter for mange forskjellige elever. En gøy og lærerik side. Jeg ser mange muligheter for dette verktøyet i skolen, innenfor omtrent alle fag. Dette er også noe en kan bruke i en munntlig fremføring, glogen blir det en viser frem som sin "power point" . Alt en trenger da er internett og en kanon i klasserommet, noe vi har:) En kan også lage glog som et gruppearbeid, der elevene bytter på å sette inn sine innslag.

Jeg lagde to gloger, en fra et emne i sam.f. som omhandler Egypt som en elvekultur, og en fra natur og miljø som handler om solsystemet vårt. Vil vel ikke påstå at de ble kjempebra noen av dem, en må faktisk øve seg litt, men jeg så klar fremgang i de to:) Litt stolt da:) Siden den om solsystemet vårt ble den beste legger jeg ut link til den: http://martheeng.edu.glogster.com/solsystemet-vaart/ . Her har jeg tatt utganskpunktet i kompetansemål etter 7. årsstrinn som sier at elevene skal beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til (LK06: 87).

Alltid interesant å jobbe med nye verktøy, og jeg bruker alltid en del tid på å finne ut hvordan de fungerer, og om jeg liker dem eller ikke. Disse to verktøyene var ikke vanskelig å komme i gnga med eller bruke, men jeg må si at jeg sliter med å se en bred nytteverdi i Xtranormal movie maker. En trenger kanskje ikke ha så bred spekter av bruksområde, men jeg mener det er enklere å bruke ting når det kan brukes til mye, da er det enklere å bruke det ofte noe som gjør til at en husker at det faktisk finnes. Meeeen, det er mulig jeg må bite meg i tunga når jeg leser noen av de andre bloggene...kanskje har noen funnet en hau av bruksområder til dette verktøyet....jeg venter i spenning:)

lørdag 19. februar 2011

Tankekart, Hellas i antikken

Jeg har selv brukt en del tankekart, det startet på ungdomskolen, men det var spesielt da jeg gikk vgs dette ble mye brukt. Jeg brukte det skjeldent i andre fag enn norsk, og nesten aldri til annet enn idemyldring for meg selv når jeg skulle skrive stil... Den gangen ble det meste gjort med penn og papir. Det ble en del rot, siden det er vanskelig å redigere på et ark når en først har begynt, men jeg følte den gangen at jeg hadde stort utbytte av det. Dette var mye fordi jeg på en enkel måte fikk satt ned hva jeg ville ha med i oppgavene mine, da jeg hadde fått ned alle punkt nummererte jeg dem i den rekkefølgen jeg ville de skulle komme i oppgaven min. Da hadde jeg mer tid til rettskriving og tankearbeid rundt hvordan jeg ville formulere meg senere. Så en kan vel kanskje si at jeg brukte det som en disposisjon.

Nå ser jeg at tankekart kan brukes de fleste fag på en eller flere måter, om det er for å samle opp kunnskap som allerede er der, bygge videre på den eller bruke den som et støtteverktøy. Tankekart har mange muligheter om en bare tørr starte bruke det..:/ ...
Tankekart kan brukes til mye, og jeg har nå laget et tankekart over Hellas i antikken. Dette er et tema jeg har om i sam.f nå der hvor jeg jobber. I tankekartet har jeg tatt utgangspunktet i hva jeg skal undervise om, og tenker at tankekartet skal være som en huskelapp for meg slik at jeg enkelt kan knytte temaer og undertemaer sammen. Jeg kunne i tillegg skrevet inn små tekster i undertemaene, men jeg liker snakke mest mulig fritt.

Det er klart store fordeler med å bruke digitale tankekart( disse har jeg nevnt før), likevel kjenner jeg at jeg henger litt igjen i gamlemåten...men den slipper nok taket etterhvert( ikke at en alltid må bruke det digitale, men noen ganger må en venne seg til og bli trygg på nye medtoder før en kjenner at en egentlig har lyst å bruke dem).

Her er linken til mitt tankekart( mulig det blir bygget på etterhvert) om Hellas i antikken

http://www.mindomo.com/view.htm?m=f44faff12318453385f0dac437c2b17c

torsdag 27. januar 2011

Wiki...:)

Jeg og Ove satte oss ned og lage en wiki. Den inneholdt  fakta om ulike sosiale medier, her kan du se den : http://oveh.wikispaces.com/DKL102

onsdag 19. januar 2011

Sosiale medier i skolesammenheng

Internett florerer av ulike typer sosialemedier både unge og voksne egasjerer seg i. Mange er nok nyskjerrige på hva de kan bruke de ulike mediene til, i tillegge er det mange unge som vil se hvor mange venner de kan få innenfor mediet. Jeg er medlem av et sosialtmedium, dette er facebook, men gjennom DKL har jeg fått i oppgave å bli medlem av tre ulike medier, hvorav det ene var obligatorisk å melde seg inn i, dette var Del og bruk. Del og bruk er et sted hvor en kan dele ideer eller tanker om undervisningsopplegg, eller diskutere aktuelle saker i skolen( som feks bruk av digitale hjelpemiddler i skolehverdagen) eller en kan gå på jakt etter gode ideer en selv vil bruke i eget arbeid. En nyttig side som er forbeholdt voksne som arbeider i skolen.

Jeg valgte også facebook som en av de tre sosialemediene, dette var mye fordi jeg allerede er medlem, og fordi jeg derfor vet litt om konseptet. Facebook har utrolig mange muligheter for brukerene sine. Chat, grupper, veggen og meldiger er noe av det en kan benytte seg av om en vil ta kontakt med andre mennesker som bruker facebook, og en kan dele bilder og filmsnutter med dem. En kan selv velge om en velger å dele profilen og alt innholdet på denne med alle, eller om det kun er venner som skal se det og en velger også selv hvem en skal være venner med. Facebook blir benyttet av utrolig mange menneker, ikke minst av unge mennesker, å integrere facebook som en del av undervisningen vil derfor ikke være et stort problem. Ungdom kan og hvet mye om konseptet fra før, og opplæring ville derfor ikke være nødvendig. Det er også stor sjans for at elevene synes det er kult å få bruke dette media som en måte å feks jobbe med gruppearbeid på og vil derfor kanskje yte litt ekstra. I tillegge kan en også lage feks gruppearbeidet som en åpen gruppe, på denne måten vil presset av at andre utenforstående faktisk kan lese det være en motivator for å gjøre godt arbeid. Chaten kan feks brukes som diskusjoen mellom to elever, på denne måten kan de på skolen snakke sammen uten å forstyrre andre.

Twitter var det siste mediet jeg meldte meg inn i. I Twitter kan en kun skrive korte meldinger om alt en skal gjøre på eller har gjort på gjennom dagen. En kan okså følge andre sine profiler slik at en får vite hva andre gjøre på, eller en kan velge seg ut sier innen feks mat eller reise å følge disse. Jeg ser egentlig ikke så stor mulighet til å bruke Twitter i skolen, kanskje til å øve seg på å skrive korte presiese beskjeder.

Det finnes flere bakdeler med å bruke sosialemedier som en del av undervisningen. Elevene kan lett bli distrahert fordi mediene inneholder så mye annet spennende enn bare undervisnings situasjonen, og en kan ikke regne med at alle elever ville være modne nok til å buke mediene konstruktivt i skolehverdagen. En ide er kanskje å lage egen skoleprofil som er åpen for læreren slik at han/ hun kan ha et vist innblikk i hva som er på siden ol, her tenker jeg mest på Facebook. Som lærer ville jeg selv ha laget en jobbprofil slik at jeg ikke trengte å bli venn med alle elevene mine på min private profil.

I tillegg til at elevene kan bli distrahert av andre elementer på sidene, må en også huske at bruk av sosialemedier kan føre til nettmobbing i skolen. Noe som fører til at læreren må ha gode rutiner på å kontrolere hva som skjer også mellom elevene mens de sitter på data. Dette er ikke noe lett oppgave, og vil by på flere utfordringer. Jeg tror de er viktig at en kjenner elevene sine godt, på denne måten kan en ha et åpent forhold der elevene tørr snakke med lærer om saker som anngår deres egen eller andres trygghetsfølelse på skolen og ellers i hverdagen.