" Voksne oppdragere og forskere har hatt en tendens til å se på barna som annerledes, mer tilpasningsdyktige eller mer sårbare enn det de regner som normalt(for voksne). I det siste tilfellet har det gjerne ført til at mye av denne forskningen har vært styrt av bekymring for medienes virkning og behovet for å beskytte barna."(Tønnesen 2007:11). Jeg er lærer i en 6.klasse, og får derfor et innblikk i bruken av data både hjemme og på skolen. Jeg vil si at jeg er til tider stum over mangel på grenser barna har rundt bruk av Pc. Når jentene kommer å forteller at de har chatet hele natta med en eldre gutt de ikke vet hvem er, når noen får spill med 18 års grense til sin 10 års bursdag av foreldrene og når de er på MSN til over midnatt på en hverdag da synes jeg at bruk av data har gått for langt. Barn og unge trenger rammen rundt bruken av data, de trenger også at voksne følger opp og følger med på hva de holder på med. Jeg tror ikke alltid barn tenker over risikoen eller konsekvensene ukritisk bruk av data og media kan ha. Skolen og foreldrene bør derfor sette seg godt inn i barnas bruk av Internett, men det kan virke som mange voksne tenker at dette er en kultur barna har vokst opp i. Dette er deres kultur, de kan mer, vet mer og har gjort dette så lenge at jeg ikke trenger blande meg. Hadde foreldre bare visst litt av det barna deres skriver, legger ut og laster ned på nett er det ikke sikkert alle hadde vært så ukritiske lenger...eller kanskje de hadde det..... Skolen kan iallefall gjøre sitt for å bygge opp en sunn fritidskultur for barn og unge.
Det finnes også elever i klassen min som har begrenset bruk foran PCen, der, jeg mener, noen har en sunn begrenset bruk, med god oppfølging av foreldre, mens andre får nesten ikke ta på datan hjemme. Barn med veldig begrenset adgang til data hjemme går raskt glipp av nye samtale emner, for barn prater mye om det de har laget, lest, spilt eller lastet ned på dataen. De som ikke interesserer seg for, eller ikke får lov hjemme havner litt på utsiden av resten av klassen. For slike barn blir det viktig at de får opplæring på skolen, og for slike barn er også den grunnleggende opplæringen viktig.
Tønnensen skriver flere ganger i sin bok at skolen ikke henger med på utviklingen i barn og unges fritidskulter, stadig nevner hun at skolen går glipp av en super læringsarne om den hadde greid å utnytte denne fritidskulteren til skolens fordel. Alle barn har ikke en slik brennende interesse for media, alle har ikke lik erfaring fra bruken av det. Jeg mener derfor at den grunnleggende kunnskap innenfor data også er viktig å gi elevene. Denne kunnskapen får de bruk for senere, det kan nesten gies en garnati på at de må bruke word eller open office mange ganger gjennom ungdomskole, videregående, gjennom jobbsøking og gjennom arbeid. Derfor mener jeg at selv om skolen bytter ut penn og papir for å gjøre det samme på data ikke nødvendigvis er en uting. Jeg har flere i klassen som ikke visste hvordan de skulle lagre et dokument da jeg startet undervisning i høst, og jeg ser at de trenger repitisjon. Det var en del som ikke visste hvordan de skulle få større bokstaver, tykkere bokstaver, skifte farge, sette inn bilde, alt dette grunnleggende som er så kjedelig.... De trenger å kunne det, og de trenger å få øve seg. Og jeg opplever at min klasse liker disse skrive timene, gå på nett for å finne bilder som passer til, diskutere litt rundt skrive måte, det er avslappende timer der arbeidsgleden er tilstede. Elevene må selvfølgelig få mer utfordring og breder kunnskap rundt bruk av data og media etterhvert. Da kan en også begynne å forske rundt programmer som er mer avanserte, men jeg mener at det ikke gjør noe om en bytter ut blyant og ark for å erstatte det med datamaskiner. Jeg tror elevene utvikler seg gjennom å få skrive og lese det de selv komponerer av tekster, uten at det nødvendigvis alltid må skje gjennom et fancy program som skal gjøre alt myyye mer intersant. Noen ganger kan data og skriving være intersant i seg selv:)
Kilder:
Tønnesen E. S(2007)Generasjon.com Mediekultur blant barn og unge, Universitetsforlaget, Oslo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar