" Voksne oppdragere og forskere har hatt en tendens til å se på barna som annerledes, mer tilpasningsdyktige eller mer sårbare enn det de regner som normalt(for voksne). I det siste tilfellet har det gjerne ført til at mye av denne forskningen har vært styrt av bekymring for medienes virkning og behovet for å beskytte barna."(Tønnesen 2007:11). Jeg er lærer i en 6.klasse, og får derfor et innblikk i bruken av data både hjemme og på skolen. Jeg vil si at jeg er til tider stum over mangel på grenser barna har rundt bruk av Pc. Når jentene kommer å forteller at de har chatet hele natta med en eldre gutt de ikke vet hvem er, når noen får spill med 18 års grense til sin 10 års bursdag av foreldrene og når de er på MSN til over midnatt på en hverdag da synes jeg at bruk av data har gått for langt. Barn og unge trenger rammen rundt bruken av data, de trenger også at voksne følger opp og følger med på hva de holder på med. Jeg tror ikke alltid barn tenker over risikoen eller konsekvensene ukritisk bruk av data og media kan ha. Skolen og foreldrene bør derfor sette seg godt inn i barnas bruk av Internett, men det kan virke som mange voksne tenker at dette er en kultur barna har vokst opp i. Dette er deres kultur, de kan mer, vet mer og har gjort dette så lenge at jeg ikke trenger blande meg. Hadde foreldre bare visst litt av det barna deres skriver, legger ut og laster ned på nett er det ikke sikkert alle hadde vært så ukritiske lenger...eller kanskje de hadde det..... Skolen kan iallefall gjøre sitt for å bygge opp en sunn fritidskultur for barn og unge.
Det finnes også elever i klassen min som har begrenset bruk foran PCen, der, jeg mener, noen har en sunn begrenset bruk, med god oppfølging av foreldre, mens andre får nesten ikke ta på datan hjemme. Barn med veldig begrenset adgang til data hjemme går raskt glipp av nye samtale emner, for barn prater mye om det de har laget, lest, spilt eller lastet ned på dataen. De som ikke interesserer seg for, eller ikke får lov hjemme havner litt på utsiden av resten av klassen. For slike barn blir det viktig at de får opplæring på skolen, og for slike barn er også den grunnleggende opplæringen viktig.
Tønnensen skriver flere ganger i sin bok at skolen ikke henger med på utviklingen i barn og unges fritidskulter, stadig nevner hun at skolen går glipp av en super læringsarne om den hadde greid å utnytte denne fritidskulteren til skolens fordel. Alle barn har ikke en slik brennende interesse for media, alle har ikke lik erfaring fra bruken av det. Jeg mener derfor at den grunnleggende kunnskap innenfor data også er viktig å gi elevene. Denne kunnskapen får de bruk for senere, det kan nesten gies en garnati på at de må bruke word eller open office mange ganger gjennom ungdomskole, videregående, gjennom jobbsøking og gjennom arbeid. Derfor mener jeg at selv om skolen bytter ut penn og papir for å gjøre det samme på data ikke nødvendigvis er en uting. Jeg har flere i klassen som ikke visste hvordan de skulle lagre et dokument da jeg startet undervisning i høst, og jeg ser at de trenger repitisjon. Det var en del som ikke visste hvordan de skulle få større bokstaver, tykkere bokstaver, skifte farge, sette inn bilde, alt dette grunnleggende som er så kjedelig.... De trenger å kunne det, og de trenger å få øve seg. Og jeg opplever at min klasse liker disse skrive timene, gå på nett for å finne bilder som passer til, diskutere litt rundt skrive måte, det er avslappende timer der arbeidsgleden er tilstede. Elevene må selvfølgelig få mer utfordring og breder kunnskap rundt bruk av data og media etterhvert. Da kan en også begynne å forske rundt programmer som er mer avanserte, men jeg mener at det ikke gjør noe om en bytter ut blyant og ark for å erstatte det med datamaskiner. Jeg tror elevene utvikler seg gjennom å få skrive og lese det de selv komponerer av tekster, uten at det nødvendigvis alltid må skje gjennom et fancy program som skal gjøre alt myyye mer intersant. Noen ganger kan data og skriving være intersant i seg selv:)
Kilder:
Tønnesen E. S(2007)Generasjon.com Mediekultur blant barn og unge, Universitetsforlaget, Oslo
mandag 7. mars 2011
tirsdag 1. mars 2011
Bruk av IKT som et verktøy i tilpasset opplæring
Å legge til rette for at alle elevene ved en skole skal komme seg igjennom alle målene innenfor Kunnskapsløftet krever god planlegging. Alle elever er forskjellige, de kommer til skolen med forskjellige forutsetninger, og dette er er noe en må ta hensyn til når en planlegger undervisningen sin. Tilpasset opplæring er et krav alle elever har rett på gjennomføring av, noe jeg føler ofte er enklere å tenke enn å gjennomføre.
Jeg er lærer i en 6. klasse, klassen består av 17 elever som er svært forskjellige fra hverandre både når det gjelder den sosiale biten, men også når det kommer til hvilke kunnskap de sitter inne med, hvordan de lærer best og hvilke interesser de har for ulike temaer. Jeg har elever som har ekstra tiltak, elever som er faglig svake( uff, for ett ord...svake..æsj!!) i alle fag, elever som er midt på treet, elever som presterer godt i noen fag og elever som viser at de presterer i alle fag.
Ved skolen jeg jobber på har vi ikke et helt klassesett med PCer, så det er tiltider vanskelig å holde på med IKT. Jeg har likevel brukt det en del i undervisningen. Grunnen til at jeg har brukt det er fordi jeg ser at ,faktisk, alle mine elever like å holde på med data. Det kan virke som motivasjonen stiger hos elevene, bare dette er et godt nok argument for meg til å bruke IKT i mine timer. Jeg har til nå brukt data som et skrive og finne bilder på nett verktøy. Noe som fungerer greit for en klasse som har hatt veldig lite bruk av IKT i klasserommet tidligere. De elevene som sliter med skriving finner bilder som de skriver en liten tekst til, de som liker å skrive finner også bilder, men skriver mer. På denne måten får elevene vise at de kan, men på sine egene premisser.
Jeg vet at de elevene som har ekstra tiltak på seg i min klasse bruker data en hel del i sin undervisning. Sist uke viste de oss powerpiont de selv hadde laget om sine interesser. Dette er noe jeg godt kunne tenke meg å gjøre også med resten av klassen. Først lage tankekart, så lage en powerpoint som de kan vise frem til resten av klassen, mens de munntlig fremfører hva de har skrevet. Mulig jeg tenker på dette som et gruppearbeid, siden det blir enklere med få datamaskiner...mm...vel, det får jeg tenke mer på senere:)
Jeg har også brukt nettsidene til lærebøkene en del, men synes ikke alltid disse er så gode. Dette er mye fordi mange av oppgave er flersvar oppgaver og jeg har sett at mange av elevene i klassen min bare trykker i villelsen, dette gjelder oftest de som ikke er fult så gode på å lese. Oppgaver som dette innholder som regel en god del tekst i spørsmålet, i tillegg innheloder de fire svar som også må leses for å velge det riktige, dette blir for mye for elever som har lav lesehastighet. Jeg ser derfor ikke på disse sidene som gode for tilpasset opplæring.
Bruk av data som en del av den tilpassede undervisningen har mange positive sider, og jeg ser klart fordelene ved å bruke det der det kan ha sin nytte. Jeg ser også at det kan være et problem for skoler der satsningen på IKT ikke er god nok, det blir fort et hinder å ikke kunne kjøre en hel time med data for alle elevene, eller at en skjeldent har anledning til å ha datamaskinene fem timer i løpe av en uke fordi det er andre som også vil bruke dem. I tillegg ser jeg at flere elever ikke har så mye data kunnskap med seg fra hjemmet som en tenker at de skal ha( i denne data verden), noe som gjør at de bruker lang tid på å logge på, finne frem til dokumentet sitt, finne ut av skriftstørrelser ol. Dette er kanskje det minste problemet, fordi denne kunnskapen glir raskt inn, og etter ett par ganger sitter den som støpt:)
Når en ser elever som heller vil sitte inne i friminutte for å jobbe med sam.f så skjønner jo en at dette er noe de gjør av lyst, ikke pga tvang, for å få ferdig en oppgave. Når de stolt viser frem bildene og teksten de har skrevet, når de selv vil finne ut av om de har stavet et ord riktig, når de lurer på om de får arbeide videre med en oppgave senere så viser det jo klart at bruk av IKT i skolen og som tilpasset opplæring gir en merverdi til elevene. Og når alt dette blir gjort pga av lyst må dette være et tegn på at læringssituasjonen er tilpasset eleven og ikke omvendt.
Jeg kommer iallefall til å fortsette å bruke IKT i undervisningen, men jeg kjenner at min bariære er å tørre å bruke det mer, på flere ulike måter og områder.
Jeg er lærer i en 6. klasse, klassen består av 17 elever som er svært forskjellige fra hverandre både når det gjelder den sosiale biten, men også når det kommer til hvilke kunnskap de sitter inne med, hvordan de lærer best og hvilke interesser de har for ulike temaer. Jeg har elever som har ekstra tiltak, elever som er faglig svake( uff, for ett ord...svake..æsj!!) i alle fag, elever som er midt på treet, elever som presterer godt i noen fag og elever som viser at de presterer i alle fag.
Ved skolen jeg jobber på har vi ikke et helt klassesett med PCer, så det er tiltider vanskelig å holde på med IKT. Jeg har likevel brukt det en del i undervisningen. Grunnen til at jeg har brukt det er fordi jeg ser at ,faktisk, alle mine elever like å holde på med data. Det kan virke som motivasjonen stiger hos elevene, bare dette er et godt nok argument for meg til å bruke IKT i mine timer. Jeg har til nå brukt data som et skrive og finne bilder på nett verktøy. Noe som fungerer greit for en klasse som har hatt veldig lite bruk av IKT i klasserommet tidligere. De elevene som sliter med skriving finner bilder som de skriver en liten tekst til, de som liker å skrive finner også bilder, men skriver mer. På denne måten får elevene vise at de kan, men på sine egene premisser.
Jeg vet at de elevene som har ekstra tiltak på seg i min klasse bruker data en hel del i sin undervisning. Sist uke viste de oss powerpiont de selv hadde laget om sine interesser. Dette er noe jeg godt kunne tenke meg å gjøre også med resten av klassen. Først lage tankekart, så lage en powerpoint som de kan vise frem til resten av klassen, mens de munntlig fremfører hva de har skrevet. Mulig jeg tenker på dette som et gruppearbeid, siden det blir enklere med få datamaskiner...mm...vel, det får jeg tenke mer på senere:)
Jeg har også brukt nettsidene til lærebøkene en del, men synes ikke alltid disse er så gode. Dette er mye fordi mange av oppgave er flersvar oppgaver og jeg har sett at mange av elevene i klassen min bare trykker i villelsen, dette gjelder oftest de som ikke er fult så gode på å lese. Oppgaver som dette innholder som regel en god del tekst i spørsmålet, i tillegg innheloder de fire svar som også må leses for å velge det riktige, dette blir for mye for elever som har lav lesehastighet. Jeg ser derfor ikke på disse sidene som gode for tilpasset opplæring.
Bruk av data som en del av den tilpassede undervisningen har mange positive sider, og jeg ser klart fordelene ved å bruke det der det kan ha sin nytte. Jeg ser også at det kan være et problem for skoler der satsningen på IKT ikke er god nok, det blir fort et hinder å ikke kunne kjøre en hel time med data for alle elevene, eller at en skjeldent har anledning til å ha datamaskinene fem timer i løpe av en uke fordi det er andre som også vil bruke dem. I tillegg ser jeg at flere elever ikke har så mye data kunnskap med seg fra hjemmet som en tenker at de skal ha( i denne data verden), noe som gjør at de bruker lang tid på å logge på, finne frem til dokumentet sitt, finne ut av skriftstørrelser ol. Dette er kanskje det minste problemet, fordi denne kunnskapen glir raskt inn, og etter ett par ganger sitter den som støpt:)
Når en ser elever som heller vil sitte inne i friminutte for å jobbe med sam.f så skjønner jo en at dette er noe de gjør av lyst, ikke pga tvang, for å få ferdig en oppgave. Når de stolt viser frem bildene og teksten de har skrevet, når de selv vil finne ut av om de har stavet et ord riktig, når de lurer på om de får arbeide videre med en oppgave senere så viser det jo klart at bruk av IKT i skolen og som tilpasset opplæring gir en merverdi til elevene. Og når alt dette blir gjort pga av lyst må dette være et tegn på at læringssituasjonen er tilpasset eleven og ikke omvendt.
Jeg kommer iallefall til å fortsette å bruke IKT i undervisningen, men jeg kjenner at min bariære er å tørre å bruke det mer, på flere ulike måter og områder.